27. januar er det sesongstart for Litteratur på Blå og vi begynner med «Slutten og begynnelsen» og feirer at det utkommer en ny gjendiktning på Flamme forlag av den polske poeten Wisława Szymborska som mottok nobelprisen i litteratur i 1996. Den prisbelønte oversetteren Agnes Banach står for utvalg, gjendiktning og etterord, og gir en grundig presentasjon av forfatterskapet med dikt fra 1945 til 1993.

Sammen med Tokarczuk-oversetter Julia Aagenæs Wiedlocha og poet og oversetter Bendik Vada skal Agnes Banach lede oss inn i Szymborskas poesi og utviklingen av hennes skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes.

Det vil være opplesning fra «Slutten og begynnelsen: Utvalgte dikt 1945–1993» av skuespiller Ellen Horn.

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå, Flamme forlag og foreningen Polsk på norsk, en nystartet forening bestående av Agnes Banach og Julia Aagenæs Wiedlocha som har til formål å fremme den oversatte polske litteraturen i Norge, samt oversettelse som en litterær aktivitet.

Omtale fra forlaget:

Wisława Szymborskas poesi kjennetegnes av en presis og tilsynelatende enkel stil. Hun skriver virkelighetsnært, men med et underliggjørende, bevissthetsutvidende perspektiv. Ofte tenker hun ut en ny utgave av verden og vier stor oppmerksomhet til det hun kaller «hverdagsundre». Til tross for hennes uanstrengte dialog med den vestlige kulturarven er det viktig å ha i mente at Szymborska utviklet sitt skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes.

Diktene i foreliggende utvalg spenner fra 1940- til 1990-tallet: fra Szymborskas tidligste dikt – skrevet i årene 1944–1948 og utgitt posthumt i Svart sang (2014) – til Slutten og begynnelsen (1993), Szymborskas første utgivelse etter Berlinmurens fall og den siste før hun ble tildelt Nobelprisen i 1996. Hovedvekten i utvalget er fra perioden 1957–1993, som regnes som den sterkeste i forfatterskapet. Utvalget gir norske lesere et mer fullstendig bilde av Szymborskas utvikling som poet, der den historiske konteksten er med som et bakteppe, uten å forminske diktningens universelle slagkraft.

Gjendiktet og med etterord av Agnes Banach.

---

Dørene åpner: 19.00
Arrangementsstart: 19.30
CC: 70 kr
ID: 20 år – Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.

Samtalen tar plass i BLÅs hovedsal.

Det vil være mulig å kjøpe «Slutten og begynnelsen: Utvalgte dikt 1945–1993» fra Flamme forlag.

---

Takk til The Wisława Szymborska Foundation for bruk av bilde av Wisława Szymborska.

Litteratur på Blå har mottatt støtte til dette arrangementet fra Kulturrådet, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.

---
Polsk på norsk har mottatt støtte til dette arrangementet fra Fritt Ord, Forfattersentrum og Den polske ambassaden.

Velkommen 2. desember til kritikksalong på Litteratur på Blå!

Redaksjonen i Litteratur på Blå har invitert en rekke kritikere fra aviser, tidsskrifter og akademia for å diskutere de store linjene i kritikkens betydning for litteraturen samt dens rolle og muligheter.

Denne kveldens panel består av professor i nordisk litteraturvitenskap Eirik Vassenden, kritiker i Klassekampen Kaja Schjerven Mollerin og kritiker i Samtiden Martin Svedman. Samtalen blir ledet av redaksjonsmedlem Simen Strand-Pedersen.

"Evnen til og behovet for å karakterisere, vurdere og forstå kunstneriske frembringelser er grunnleggende menneskelig- det er et grunnvilkår i menneskets væren. Det samme er impulsen til å sortere. Vi skiller natt fra dag, lys fra mørke og skitt fra kanel, og etter alt å dømme gjelder dette også viljen til å kommentere og sammenlikne: Solnedgangen er vakker, ja, men er den det vakreste vi har sett?" utdrag fra Vassendens bok "Kritikerens spøkelse" (Pelikanen, 2023).

Kritikken har lenge hatt en rolle som formidler mellom litteraturen og resten av samfunnet. Den bringer kunsten fra mulighetenes område til det konkrete og åpner nye rom der det uuttalte kan bli synliggjort. Samtidig binder den sammen ulike kontekster og analysepunkter som bidrar til å løfte litteraturen frem og inkludere den i en større tradisjonell sammenheng og kulturell historie.

Men kan virkelig en relativ kort prosaisk og analytisk tekst, egentlig romme og bedømme nyansene av et skjønnlitterært verk? Eller er det noe ved kritikeren selv som smaksdommer eller kritikkens sjangertrekk som gjør at den evner å speile verket når den er i en form for dialog med det?

Kritikken står ovenfor stadig større press med reduserte spalteplasser dedikert til kultur i avisene og mister egne programmer på nett, tv og radio. Hvordan ser kritikkens fremtid ut, er den lys eller blek og hvordan tilpasser kritikken seg det skiftende medielandskapet?

Panelet vil se på kritikken under lupen, der vi kanskje kan danne oss noen nye innsikter om hva god kritikk er og dens iboende verdi. Samtidig vil det utforskes hvordan kritikerne jobber, leser og bedømmer alt det den norske og utenlandske litterære faunaen gir av seg.

Vel møtt!

---

Dørene åpner: 19.00
Arrangementsstart: 19.30
CC: 50 kr
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.
Samtalen tar plass i BLÅs hovedsal.

---

Med støtte fra Kulturdirektoratet og Fritt Ord

---

Foto av Martin Svedman: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss
Foto av Kaja Schjerven Mollerin: Julie Pike

18. november kommer forfatter Elida Karo til Litteratur på Blå for å snakke om sin debutroman Og forresten heter jeg Leah (2025, Aschehoug).

I romanen møter vi Leah, et barn av et one night stand, som i voksen alder forfølges av flyktig kjærlighet og ustabile relasjoner. Etter å ha «havna i grøfta» må Leah ta en oppgjør med oppvekst og barndom. Hun tar fatt på et Google docs-dokument, og strukturerer fortellingen om sitt liv etter sin one night stands. Gjennom Leahs fortelling får leseren et innblikk i hvordan relasjoner går i arv og hvordan kjærlighet er både dyrt og eksklusivt.

Siden utgivelsen har Karos roman høstet god omtale. Den har også fått mye oppmerksomhet som representant for den nye, unge og «sexy» høylitteraturen (NRK). Boka er blant annet beskrevet som «utvilsomt svært sexfiksert.» (Samtiden). Forfatteren selv presiserer at boka inneholder «mye sex», men at det ikke «en runkeroman» (NRK), og i romanens forfatterbio skriver hun boka at den: «handler egentlig ikke om sex selv om alt handler om sex.»

Sammen med redaksjonsmedlem Vilde Paasche, skal Karo snakke om hva denne romanen egentlig handler om. De skal diskutere mottakelse og omtale av boka, hvordan det er å bli satt i «sex-båsen» og hvorfor «sexen» og seksualitet får så mye oppmerksomhet.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning for det.

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel. Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

Arrangementet er støttet av Fritt ord og Kulturdirektoratet.

Bilde: Agnete Brun

HILMAR (idet de går ned trappen)
Jeg er ikke noen «hvem som helst» …

SIMONE
Nei. Alle kan jo ikke være det.

28. oktober kommer Hans Petter Blad og Thure Erik Lund til Litteratur på Blå for å prate om manuset og tilblivelsen av deres film Hodiak (1994), omtalt i filmtidsskriftet Z som «Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994».

Hodiak, i regi av Hans Petter Blad, foto av Thure Erik Lund, og manus av dem begge, hadde premiere på Klingenberg kino i Oslo fredag den 13. mai 1994. Filmmanuset til Blad og Lund er nå publisert for første gang, sammen med et dokumentaressay av Lund om filmselskapet Uwaga og tilblivelsen av Hodiak. Ute i en nummerert førsteutgave på 150 eksemplar hos kjøkkenbenkforlaget Slow Fire Press, boken kommer til å være til salgs på arrangementet.

Blad og Lund vil være i samtale med Litteratur på Blås redaksjonsleder Siri Häggqvist.

Filmens synopsis:
Hilmar Hodiak vender tilbake til Oslo etter mange år i Miranda. Om bord på båten treffer han vaskehjelpen Simone, som han innleder et forhold til. Gradvis avdekkes flere suspekte motiver omkring hvorfor Hilmar har vendt hjem. En rekke feiltolkninger av egne og andres motiver ender i en serie tragedier han nærmest uvitende igangsetter.

---

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.

Samtalen tar plass i BLÅs hovedsal.

---

Hans Petter Blad (f. 1962) er en norsk forfatter, dramatiker og regissør. Han debuterte som forfatter i 2002 med romanen I skyggen av små menn midt på dagen.

Thure Erik Lund (f. 1959) debuterte i 1992 med romanen Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman.

--

Med støtte fra Kulturdirektoratet og Fritt Ord.

Ilya Kaminskys stemme er kjent og elsket verden over, og Litteratur på Blå er stolte av å invitere til en samtale om hans andre diktbok, Døverepublikken.

Boken ble oversatt til norsk av oversetter og poet Eivind Aalen Øi, og utgitt hos Forlaget K i 2025. Forordet er skrevet av Ilyas mangeårige venn og poet ariel rosé, som også vil lede kveldens samtale i dialog med Eivind Aalen Øi.

Døverepublikken skildrer den fiktive landsbyen Vasenka, der innbyggerne er døve og landsbyen er rammet av krig. Assosiasjonene til andre verdenskrig og Ilyas fødeby Odesa i Ukraina er tydelige. Den pågående krigen kommer også til våre hjerter og tanker når vi leser boken. Kaminsky har i en årrekke engasjert seg for å oversette ukrainske poeter til engelsk, og han etablerte et poesisenter for barn i Odesa – et uttrykk for hans sterke tro på språkets og diktningens betydning.

I magasinet The New Yorker kan du lese utdrag fra diktene på engelsk, i tillegg til magasinets poesiredaktør Kevin Youngs engasjerende omtale av Kaminsky. Young fremhever hvordan Kaminsky gjør stillhet til både et opprør og en eksistensform:

“Our country woke up next morning and refused to hear soldiers,” he writes. Deafness, here, is an insurgency, a state of being, a rebellion against a world that sees deafness as “a contagious disease.”

(Fra “Deaf Republic”: A poet writes deafness as a form of dissent against tyranny and violence. Young, 2019.)

Vi ønsker dere velkommen til en kveld med sterk poesi, der det vil være mulighet for å kjøpe den aktuelle diktsamlingen: Døverepublikken.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 20 år

Gjester under 20 år er velkommen men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning for det. Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel. Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

————————————————————————————————

Ilya Kaminsky (f. 1977) født i Odesa, Ukraina. Som tenåring kom han til USA sammen med familien, etter at de fikk innvilget asyl av amerikanske myndigheter. Debutboken hans «Dancing in Odesa» fra 2004 er en diktsamling med strålende omtale, som han har vunnet flere priser for. I 2019 utga Kaminsky diktsamlingen «Deaf Republic», og ble i samme år kåret av BBC som en av 12 artister som har forandret verden det året. Kaminsky er også kritiker, professor og oversetter.

——————————————————————————————

Eivind Aalen Øi (f. 1997) er forfatter og oversetter. Hen gjendiktet Ilya Kaminskys «Dans i Odesa» til norsk i 2022, og utga sin debut «Sy oss inn i duken» hos Cappelen Damm i 2023.

ariel rosé (f. 1982, han/hen) er en poet, essayist og illustratør opprinnelig fra Polen, en nomade, ofte sett i Berlin, Oslo, Warszawa eller Ukraina. Hen er forfatter og illustratør av bøkene morze nocą jest mięśniem serca (havet om natten er en hjertemuskel, PIW, 2022) og Północ. Przypowieści (North: Parables, Znak, 2019). Poesien hens er oversatt til flere språk, og hen er publisert i Europa og USA. For øyeblikket er hen i ferd med å fullføre en bok om ukrainske poeter og språk etter et lengre opphold i landet: Ukraine–A Polyphony. ariel er også medforfatter og medredaktør av Both Sides Face East. Durable Words (Academic Studies Press 2025).

“To walk into a modern-day bookstore is a little bit like studying a single photograph out of the infinite number of photographs that could be taken of the world: It offers the reader a frame.” ― Nicole Krauss

Oslo har mange fine store og små bokhandlere og 7. oktober – under Forbudte bøker-uka – får Litteratur på Blå besøk av tre av Oslos eminente bokselgere: Stian Thorstensen fra Norli Litteraturhuset, Indigo Trigg-Hauger fra Prismatic Pages og Ida Bostadløkken fra Bingen Bok (tidligere Gullberg & Bostadløkken). De vil være i samtale med Litteratur på Blås redaksjonsleder, tidligere bokselger, Siri Häggqvist.

Bokhandlene har alle forskjellig fokus i sitt utvalg av bøker, men hvor ulike er de egentlig? Hvordan velger de ut hva som skal selges og hvordan når de ut til kundene? Og hva gjør en bra bokselger? Velkommen til en samtale om hvordan det er å drive bokhandel i Oslo i dag og bokhandelens rolle i dagens samfunn.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner

ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen, men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning.

Ida Bostadløkken startet Bingen bok – tidligere Gullberg & Bostadløkken – sammen med Johanne Gullberg i 2020. Midt under koronaen. Til daglig jobber hun som arrangmentansvarlig ved Nasjonalbiblioteket.

Stian Thorstensen driver bokhandelen på Litteraturhuset i Oslo. Han har tidligere jobbet hos Tanum.

Indigo Trigg-Hauger eier og driver Prismatic Pages, Oslos eneste helt engelskspråklige bokhandel. Hun har erfaring fra A Book For All Seasons i Leavenworth, USA, som satt i gang hennes reise mange år senere å åpne hennes egen bokhandel. Hun har også jobbet på Institutt for Fredsforskning og Norfund.

Siri Häggqvist har erfaring som bokselger hos Tanum Karl Johan, Phlox Books, London og Waterstones, Plymouth.

Arrangementet er støttet av Fritt ord og Kulturdirektoratet.

Velkommen til Litteratur på Blå 23. september for lansering av den roste oversettelsen av Nobelprisvinner Olga Tokarczuks mesterverk Jakobsbøkene, eller Den store reisen over syv grenser, gjennom fem språk og tre store religioner, ikke medregnet de små, fortalt av de døde, ferdigstilt av forfatteren ved hjelp av konjekturer, beriket av mangehånde bøker, romanen Svenska Akademien kalte hennes magnum opus.

Bokens oversetter Julia Wiedlocha, anmelder Trygve Riiser Gundersen og professor ved UiO Knut Andreas Grimstad vil være i samtale om boken med Mehek Rashid fra Litteratur på Blå.

Det vil være opplesning fra Jakobsbøkene av skuespiller Gisken Armand.

Om boken:
I noens øyne er han er vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender. 

—

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning for det.

Samtalen tar plass i BLÅs hovedsal.

Bislet Bok vil være til stede for å selge Jakobsbøkene samt tidligere verk av Tokarczuk.

—

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå, Republikken Polens ambassade i Oslo og Gyldendal forlag. Med støtte fra Kulturdirektoratet og Fritt Ord.

Fra Punjab til Oslo, fra Oslo til New York… og nå til Litteratur på Blå!

9. september kommer Harmeet Kaur til Litteratur på Blå for å prate om sin debutroman Superbloom (2025, Tiden).

Siden dens utgivelse har Kaurs første bok høstet gode anmeldelser og blitt kalt “superbra” (Dag og tid), “forbilledlig” (Dagbladet) og en sterk debut, med “behageleg språk og spennenda karakterutvikling” (Klassekampen).

I romanen møter vi først Amrita fra Oslo som reiser på utveksling til New York og senere moren hennes, Meera, som, tjue år tidligere, reiser fra Punjab til Oslo for å bo med sin nye ektemann. Til tross for den tidsmessige og kulturelle avstanden er det flere paralleller mellom disse to reisene. I Kaurs sine egne ord oppdager begge kvinnene sitt skapende «jeg» og skaper seg selv i møte med andre.

Samtalen vil dreie seg om å finne seg selv som menneske når man kommer til et nytt sted og hva som skjer med oss i møte med andres blikk, og ledes av redaksjonsmedlem Liridona Qaka.

Bokhandelen Bingen bok vil være til stede under arrangementet og det vil bli mulighet til å kjøpe Superbloom.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID: 20 år
Gjester under 20 år er velkommen men må ta kontakt i god tid i forveien, så finner vi en løsning for det.

Arrangementet er støttet av Fritt ord og Kulturdirektoratet.

Bilde: Anna-Julia Granberg

Mummifest på Blå 28. august

I år er det åtti år siden Tove Jansson ga ut den første boken om Mummitrollene. Selv har hun omtalt den som en banal fortelling uten personlighet. Likevel må den sies å markere starten på et ganske så storartet forfatterskap. Ja, kanskje hviler hele Janssons suksess som kunstner og forfatter på denne ene lille boka? Da må den vel være verdt en ordentlig fest.

Vi vil benytte muligheten til å invitere til en feiring av ikke bare mummitrollene, men også av Jansson selv. Hennes kunstnerskap var mangesidig og strakte seg både dypere og forbi den lille lubne familien i den paradisiske Mummidalen. Gjennom foredrag, mini-presentasjoner og samtale vil vi gi et innblikk i Janssons liv, både det fiktive og det virkelige. I tillegg vil kvelden by på mummi-quiz med fine premier og mulighet til å kjøpe en sensommergave til seg selv fra Bislet bok. 

Kom på jubileumsfest på Blå den 28. august, og bli bedre kjent med både mummitrollene og kunstneren bak dem.

Kveldens bidragsytere: Guro Slåstad, Heidi Sævareid, Marthe Udnæs og Finlands ambassade.

Dørene åpner 17:15 - Obs: Ny tid!
Samtalestart 18:00
CC 50 kroner
ID 18 år

Arrangementet er støttet av Finlands ambassade, Fritt ord og Kulturdirektoratet.

Bilde: Tove Jansson on Klovharun. © Per-Olov Jansson

Obs at samtalen har blitt flyttet fra hovedsalen opp til Blås lokale Himmel. Det er ikke universell utforming på denne scenen.

__

“Og så var der ikke længere nogen mærkbar grænse mod verden, kun en uimodståelig viden, som også var en følelse, og krybende og altid våd: Hvis der er noget omkring mig (...) så er det også i mig, eller i hvert fald i færd med å trænge ind.” (Åben himmel, side 56)

__

Denne våren får vi storfint besøk fra Danmark når Jonas Eika, vinner av Nordisk råds litteraturpris, gjester Litteratur på Blå!

Eika (f.1991) fullførte sin utdanning ved Forfatterskolen i Danmark i 2015 og debuterte samme år med romanen Lageret Huset Marie. I 2019 mottok de, som den yngste vinneren noensinne, Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen Efter solen. Denne ble oversatt til norsk av Kyrre Andreassen året etter og fikk mye oppmerksomhet også i Norge.

Høsten 2024 kom endelig den tredje boka, Åben himmel, en 700 sider lang fantasi om visjoner, begjær og fellesskap, med handlingen lagt til et lite beginehus i Liège på 1200-tallet. Her lever kvinnene sammen, verken i kloster eller i ekteskap, på grensen mellom kirkeinstitusjonen og allmennheten og på randen mellom det jordiske og det spirituelle.

Åben himmel har høstet strålende kritikk i Danmark. Politiken kaller den “en regulær pageturner”, mens Informationen beskriver den som “en robust, episk fremadskridende beretning fuld af sansninger, stemninger, samtaler og hellige syner”. Romanen er forventet i norsk oversettelse neste år.

Samtalen vil handle om Eikas siste bok Åben himmel samt forfatterskapet forøvrig og ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Sofie Hopland.

Vi er så heldige å ha med oss Norli Per Magnussen, som vil selge Eikas bøker på norsk og dansk.

___

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Velkommen til Litteratur på Blå 14. mai for å feire Mrs Dalloways 100-årsdag!

14. mai 1925 ga Virginia Woolf ut Mrs Dalloway på det egne forlaget, Hogarth Press. Romanen, som har blitt en klassiker innenfor modernismen, gir oss innblikk i Clarissa Dalloway, Septimus Warren Smith, Peter Walsh og flere andres liv en junidag i London 1923. På et par hundre sider utforsker Woolf, blant annet, hvordan et menneskeliv henger sammen.

14. mai 2025 vil professor Marit Grøtta og bokhandler Johanne Gullberg, med redaksjonsleder Siri Häggqvist, gjøre et dypdykk i romanen og dens plass i sin samtid og i vår tid, med utgangspunkt i modernisme og postkolonialisme. Som Peter husker at Clarissa en gang sa: «Og for å kjenne henne, for å kjenne noen, måtte man oppsøke menneskene som utfylte dem; stedene også» (oversatt av Merete Alfsen).

Varmt velkommen om du har lest Mrs Dalloway eller er nysgjerrig på den.

---
Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Gullberg & Bostadløkken vil være tilstedet og det vil være mulig å kjøpe Mrs Dalloway og andre verk av Woolf.
---

Marit Grøtta er professor i Allmenn litteraturvitenskap ved Universitet i Oslo. Hennes seneste utgivelse er Reading Portrait Photographs in Proust, Kafka and Woolf: Modernism, Media and Emotion (Edinburgh University Press, 2024). Grøttas neste bok er Medier (H//O//F, august, 2025).

Johanne Gullberg driver den feministiske bruktbokhandelen Gullberg og Bostadløkken og har nylig lest alle Virginia Woolfs romaner.

Siri Häggqvist er redaksjonsleder i Litteratur på Blå, lektor og litteratur- og kulturviter.

To be naked is to be oneself. To be nude is to be seen naked by others and yet not recognized for oneself.

- John Berger, Ways of Seeing

Litteratur på Blå inviterer i samarbeid med Samlaget til en samtale om verk som drøfter hva det vil si å eie sin egen historie – og om hvordan kvinner ser på seg selv, hverandre og blikket de møtes med.

Forfatter Kristina Leganger Iversen er aktuell med boken Det sanne og det synlege (Samlaget, 2024), hvor tre kvinner snakker om sine opplevelser med menn. I anledning har vi invitert forfatteren til en samtale med Andrea Bræin Hovig – forfatter og skuespiller – og Wencke Mühleisen – forfatter, kunstner og kjønnsforsker.

Tematikken i Det sanne og det synlege speiler seg i både Mühleisens og Hovigs romaner. I Siste akt (Aschehoug, 2024) skriver Hovig en kompleks fortelling om en mor og datter, og om kampen for å ta tilbake kontrollen over en historie som andre forsøker å definere. Mühleisen skildrer i Alt jeg frykter har allerede skjedd (Gyldendal, 2024) en kvinnes søken etter nærhet og mening i en tid preget av isolasjon og selvforakt, og tar opp det ubehagelige møtet mellom kroppens begjær og samfunnets blikk. Sammen belyser disse tre bøkene ulike fasetter av kvinners forhold til makt, identitet, begjær – og ikke minst: retten til å fortelle sin egen historie.

Samtalen vil kretse rundt blikk og begjær, ansvar og anger, skam og iscenesettelse – ikke som faste størrelser, men som bevegelige, ofte motstridende krefter i litteraturen. Hvordan skrives skyld? Hva betyr det at noe iscenesettes? Og hva gjør litteraturen med blikket – både det som ser og det som blir sett? Vi nærmer oss disse temaene gjennom samtale om litteraturen, og spør hvordan ambivalens får leve i litteraturen på måter som andre steder sjelden tillates.

Samtalen ledes av Ida Bostadløkken, som driver den feministiske bokhandelen Gullberg & Bostadløkken, og til daglig jobber som arrangementsansvarlig ved Nasjonalbiblioteket.

---

Bokhandelen Gullberg & Bostadløkken vil være til stede under arrangementet og det vil bli mulighet til å kjøpe Iversens, Hovigs og Mühleisens bøker.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 18 år

---

Kristina Leganger Iversen (f. 1989) er fra Åsane i Bergen og bor i Oslo. Hun debuterte med diktboken Hjartemekanikk (2011), og fulgte opp med romanen I ringane (2015) og den personlige Bli mor no? (2019). Iversen er også aktiv som litteraturviter, samfunnsdebattant og oversetter.

Andrea Bræin Hovig (f. 1973) er forfatter og skuespiller ved Nationaltheatret, utdannet ved Statens teaterhøgskole. Hun har tidligere gitt ut flere barne- og ungdomsbøker. Siste akt (2024) er hennes debut for voksne.

Wencke Mühleisen (f. 1953) er utdannet medieviter og kjønnsforsker. Hun debuterte som romanforfatter med Jeg skulle ha løftet deg varsomt over (2010), og har utgitt en rekke bøker innenfor ulike sjangre. Alt jeg frykter har allerede skjedd (2024) er hennes femte roman.

Sosialantropologen Tim Ingold (2014) beskriver ideer som steder man besøker, og som er litt forskjellig hver gang man besøker dem på ny. I Claire-Louise Bennetts roman Kasse 19 vender jeg-personen tilbake til tekster hun har lest og skrevet i ulike faser av livet og gjenskriver noen av sine første fortellinger. Litteratur på Blå inviterer til en panelsamtale om lesing og skriving som kreative prosesser med utgangspunkt i Bennetts forfatterskap. Med oss har vi journalist og skribent, Ida Lødemel Tvedt og redaktør og daglig leder i Pelikanen forlag, Eirik Bø. Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Felix Woll.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 18 år

Eirik Bø (f. 1974) er Cand.philol med hovedfag fra institutt for litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er redaktør og daglig leder i Pelikanen forlag, som har gitt ut Bennett sine bøker i norsk oversettelse. Han har tidligere vært ansvarlig for avdelingen for norsk litteratur på Tronsmo og var sjef for Kapittelfestivalen i Stavanger fra 2008 til 2011. Nylig har han vært med på å stifte Litteraturhuset i Stavanger, hvor han også er styreleder. I tillegg er han fagrådgiver i Tekstallianse i Rogaland.

Ida Lødemel Tvedt (f. 1987) er kritiker, journalist, essayist og forfattar. Hun har mastergrad fra Columbia University og The New School for Social Research i New York, hvor hun også har undervist i essaysjangeren. Hun er tidligere medredaktør i Vagant, har vært gjestelærer ved Skrivekunstakademiet og hatt tekster på trykk i en rekke norske og internasjonale publikasjoner. I 2019 ga hun ut sin første bok, langessayet Marianegropen. I 2021 ble hun tildelt Arne Hestenes journalistpris.

Velkommen til en eksepsjonell kveld med Svetlana Cârstean! Hun er en rumensk poet med et bredt poetisk spekter, som vil snakke med poet og samtaleleder ariel rosé om Romania og poesi.

Cârstean har viet en syklus av dikt til det avgjørende året 1989, et vendepunkt i rumensk historie, da mange østeuropeiske land gjenvant sin uavhengighet. Hva har endret seg i det rumenske samfunnet siden den gang? Hvilken arv har den rumenske filosofen Emil Cioran og forfatterne Eugene Ionesco og Mircea Eliade etterlatt seg? Hvilke råd kan vi hente fra dem i en tid hvor Europa og USA beveger seg sterkt mot høyre, og hvordan kan vi beskytte oss mot falske løsninger? Hva er de nye stemmene i rumensk virkelighet, og hva former den?

Bli med oss på Litteratur på Blå den 1. april for en opplysende samtale, med diktlesninger på rumensk og i norsk oversettelse.

Cârstean snakker på rumensk under samtalen og med oss har vi Daniel Solheim som tolk. Samtalen føres ellers på norsk.

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 18 år

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel.
Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

Svetlana Cârstean (f. 1969) kommer fra Botoșani i den rumenske regionen Moldova, og er bosatt i București. Hun debuterte i 2008 med Floarea de menghină, som kom i svensk oversettelse i 2013 (Skruvstädsblomman, Rámus Förlag), og fikk sitt skandinaviske gjennombrudd med TRADO (2016), skrevet sammen med Athena Farrokhzad. Cârstean har fått flere priser for sine bøker, og er aktiv som avisskribent, oversetter og redaktør. Verkene Tyngdekraft (2017) og Trado (2021) foreligger på norsk i oversettelse av Sindre Andersen og Ida Hove Solberg, utgitt på H//O//F Forlag.

ariel rosé (f. 1982, trans-man) er en poet, essayist og illustratør opprinnelig fra Polen, en nomade, ofte sett i Berlin, Oslo, Warszawa eller Ukraina. Hen er forfatter og illustratør av bøkene morze nocą jest mięśniem serca (havet om natten er en hjertemuskel, PIW, 2022) og Północ. Przypowieści (North: Parables, Znak, 2019). Poesien hens er oversatt til flere språk, og hen er publisert i Europa og USA. For øyeblikket er hen i ferd med å fullføre en bok om ukrainske poeter og språk etter et lengre opphold i landet. I 2023 lanserte ariel i samarbeid Both Sides of the Border Face East, et internasjonalt kunstinitiativ med fokus på Øst-/Sentral-Europa. Hen er i ferd med å gi ut tre bind med Academic Studies Press.

”I put scholarly projects and so-called creative projects side-by-side in my workspace and I cross back and forth between them or move sentences back and forth between them, and so cause them to permeate one another.”

Slik beskriver den kanadiske forfatteren Anne Carson forholdet mellom akademisk og ikke-akademisk arbeid – som uadskillelig og kontinuerlig gjennomtrengt av hverandre. Carsons første utgivelse, Eros the Bittersweet (1986), var en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen, og gjennom forfatterskapet har det filologiske og litterære arbeidet med tekster gått over i hverandre, også i oversettelse.

Det å skrive blir hos Carson dermed aldri noe som skjer i et vakuum, men heller noe som foregår i et befolket landskap med litteraturhistorien til selskap. Men når går oversettelse og forskning over i poesi – når blir forskning til poetisk utforskning, og oversettelse til gjendikting?

For å utforske Carsons forfatterskap i lys av sammenhenger og krysningspunkter mellom forskning, oversettelse og poetisk virksomhet, kommer forfatter Tone Hødnebø, gjendikter av flere av Carsons verker til norsk og aktuell med Korte foredrag, og Emma Helene Heggedal, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Carson-forsker til Litteratur på Blå.
Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Cheyenne Madelaine Gretemeier.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

-------

Bislet bok vil være tilstede og det vil være mulig å kjøpe bøker av Anne Carson – i norsk oversettelse og på engelsk – og Tone Hødnebø.

-------

Tone Hødnebø (f.1962) er poet og gjendikter. Hun har utgitt seks diktsamlinger, og har tidligere gjendiktet Anne Carsons Glass, ironi og Gud, Rød Selvbiografi og er aktuell med Korte foredrag.

Emma Helene Heggdal (f. 1992) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun skrev avhandlingen sin om venting og poetisk tid i Anne Carsons langdikt, som i 2024 ble tildelt H. M. Kongens gullmedalje for fremragende forskning. Hennes siste artikkel er en sammenligning av Anne Carsons og Tone Hødnebøs poetikker.

I samarbeid med Meteor Forlag inviterer Litteratur på Blå til en kveld viet Angela Carter, kunsteventyr og den kvinnelige fantastiske tradisjonen i de franske litterære salongene på 1600-tallet.

Angela Carters feministiske kultklassiker Det blodige rommet og andre fortellinger består av ti feministiske gjenfortellinger av kjente eventyr som Ridder Blåskjegg, Skjønnheten og udyret, Rødhette og ulven og Snøhvit. Carter skrev gjenfortellingene mens hun oversatte Charles Perraults Histoires ou contes du temps passé avec des Moralités (på norsk Perraults eventyr) fra 1697 som inneholder det vi kjenner som de klassiske versjonene av disse eventyrene. Ifølge Carter er ikke hensikten hennes med Det blodige rommet og andre fortellinger å skrive eventyr for voksne, men snarere å trekke ut det latente innholdet i de tradisjonelle fortellingene. I en leken, barokk og burlesk skrivestil, og et mørkt og sanselig billedspråk, utforsker Carter eventyrets radikale forestillingsverden, og lager nye fantastiske fortellinger som er en besettende nytelse å lese.

I oktober 2024 utkom Det blodige rommet og andre fortellinger for første gang på norsk på Meteor Forlag, i Merete Alfsens kritikerroste oversettelse. 18. februar vil Julia Aagenæs Wiedlocha, Meteor Forlags forlegger, være i samtale med Karin Kukkonen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Kukkonens nåværende prosjekt om litterære lek dreier seg om de franske salongene hvor, blant annet, Perrault prøvde ut sine eventyr og hvor kvinnelige forfattere som Marie-Catherine d’Aulnoy og Charlotte-Rose de Caumont de La Force også utformet sine fortellinger. Samtalen vil bli ledet av tidligere Litteratur på Blå redaksjonsleder Andrea Regine Meyer.

Det vil være mulig å kjøpe Det blodige rommet og andre fortellinger på arrangementet.

———

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Samtalen tar plass på Blås hovedscene.

———

Angela Carter (1940–1992, Sussex, England) var en britisk prosaist, en av de modigste og mest originale forfatterne i det tjuende århundre. Hun debuterte i 1960 med romanen Shadow Dance, og ga senere ut en rekke romaner, noveller og essays. Flere av disse har blitt oversatt til norsk på 80- og 90-tallet. Carter regnes som en av de mest innflytelsesrike engelskspråklige forfattere i det tjuende århundre, og har inspirert forfattere som blant annet Salman Rushdie, Margaret Atwood, Jeanette Winterson, Ali Smith og Helen Oyeyemi.

———

Karin Kukkonen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på litteratur, kreativitet og litterær lek. I 2019–2024 var hun leder for forsknings- og utdanningssatsningen Litteratur, kognisjon og følelser (LCE). For tiden arbeider hun blant annet med prosjektet JEUX om litterære spill, poetikk og 1600-tallsromanen.

Julia Aagenæs Wiedlocha er skjønnlitterær oversetter og forlegger i Meteor Forlag som utgir oversatt fantastisk litteratur av høy litterær kvalitet, som hovedsakelig er skrevet av kvinner.

Hvordan kan oversettelse være en form for aktivisme? Hvilken rolle spiller språk i maktstrukturer, og hvordan kan oversettelse brukes til å gi marginaliserte stemmer en bredere plattform?

Oversettelse er aldri nøytral. Den kan være et verktøy for å motstå språklig og politisk undertrykking, og samtidig en praksis som synliggjør eller usynliggjør stemmer avhengig av hvordan den utføres. Oversettere har ofte blitt holdt i bakgrunnen, men stadig flere trer frem som aktive deltakere i diskusjoner om makt, språk og representasjon. Å være en aktivistisk oversetter handler ikke bare om å gjengi tekst fra ett språk til et annet, men også om å ta stilling til hvilke historier som får plass og hvordan de formidles. Oversettelse skjer aldri i et vakuum – den formes av maktstrukturer og samfunnskontekster som avgjør hvilke tekster som blir oversatt, og hvordan de blir lest.

I denne samtalen møter vi Johanne Fronth-Nygren, som har oversatt blant andre Audre Lorde og fribyforfatter Fatemeh Ekhtesari til norsk. Hun har også jobbet som redaktør for Aschehoug og Leser søker bok sin Parallell-serie, som gjør verdenslitteratur tilgjengelig på både originalspråk og norsk. Vi skal snakke om hennes erfaringer som oversetter og redaktør, og hvordan arbeidet hennes forholder seg til aktivisme og litterær motstand. Samtalen ledes av Litteratur på Blå redaksjonsmedlem Liridona Qaka, tidligere konsulent for Bestemors bok, den norskalbanske diktsamlingen i Parallell-serien. Hun har også oversatt den kosovoalbanske poeten Arbër Selmani til norsk. Med utgangspunkt i dette utforsker vi oversettelse som aktivistisk praksis – hvordan språket kan brukes til å skape rom for solidaritet, bevisstgjøring og endring.

Velkommen til en samtale om språkets kraft, oversetterens rolle og litteraturen som en arena for motstand!

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

“Heile mitt vaksenliv har eg kjent på sakn. Og ei form for skam over å ikkje flytta heim for å følge dei ideala eg vaks opp med og framleis trur på. No kjenner eg at tida er inne for ei reise. Eg vil reise tilbake i tid og portrettera ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på meg.” Dette skriver Maria Lavik i boken Odelsskam (2024), hvor hun skriver om det å vokse opp på en gård, i et lite sted og om det å gi slipp på familiegården etter femten generasjoner.

Hvem skal lempe stein og slite med jorda? Hvem skal bringe slekta videre? Hvordan er det å være bonde i Norge idag? Hvorfor er odelsretten en så spesiell/særegen del av norsk historie? Hvilke forventninger stilles til de som skal arve jorda, til de som skal bringe odelen videre, til arvtagerne av odelen/odelsretten? Og ikke minst, hva er odelsskam?

I denne samtalen ønsker Litteratur på Blå med Maria Lavik å kaste lys over en historie om slekt og arv, identitet, endring, sorg og drømmer. Og ikke minst skam. Samtalen vil bli ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Mehek Rashid.

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Maria Lavik (f. 1984) er forfattar og journalist, oppvaksen i Eksingedalen og busett i Oslo. Lavik har erfaring frå NRK, Klassekampen og Vårt Land. I 2021 gav ho ut sakprosaboka Vi, dei fattige: Åtte forteljingar om barnefattigdom.

Velkommen til en kveld med to av vårens poesidebutanter! Og open mic!

Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bærer man med seg fortiden på tvers av språk og grenser? Møt Anna With og Sadik Qaka, som begge har satt sitt preg på årets poesilandskap med sine sterke og originale debuter.

Anna Withs Eplet, nesten utforsker kunnskapens og livets nesten-øyeblikk med skarpe bilder, overraskende vendinger og en lekende intellektuell kraft. Sadik Qakas Bestemors bok er en gripende reise gjennom tid, språk og generasjoner, skrevet parallelt på albansk og norsk, med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos.

Denne kvelden gir et innblikk i inspirasjonen, forbildene og skriveprosessen til to av vårens mest interessante debutanter.

Samtalen vil vare ca. 30 minutter, og etter det blir det open mic for alle andre som har noe litterært på hjertet.

Velkommen til sesongens siste Litteratur på Blå!

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Sadik Qaka (f. 1993 i Kosovo, oppvokst i Hunndalen) har en MA i Samfunnsgeografi og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på norsk og albansk. Bestemors bok er hans debut.

Anna With (f. 1997 i Oslo) har gått årskurs og påbygningsår ved Skrivekunstakademiet i Bergen, bachelor ved Litterär Gestaltning i Gøteborg og litteraturvitenskap.

Velkommen til boklanseringen av den prisbelønte romanen Hva leter du etter, ulv? av belarusiske Eva Vezjnavets (pseudonym for Svjatlana Kurs), oversatt av Marina Hobbel.

Vi har gleden av å ha forfatteren Eva Vezjnavets tilstede på lanseringen, samt oversetter Marina Hobbel. Samtalen blir ledet av Belarus-kjenner Martin Paulsen, instituttleder ved Institutt for fremmedspråk ved Universitet i Bergen.

Dette er en unik mulighet til å få høre en av de mest originale belarusiske samtidsforfatterne, som i dag lever i Polen.

Det vil være mulig å kjøpe romanen.

Om boken:

Romanen Hva leter du etter, ulv? er blitt omtalt som «den nyere tids belarusiske epos». Boken starter som en moderne beatnikroman. Protagonisten Ryna befinner seg på en alkoholfylt reise fra Tyskland til Belarus for å delta i bestemorens begravelse. Den gamle damen var en tradisjonell healer som landsbyboerne trodde var en heks. Rynas indre dialog med sin elskede bestemor går umerkelig over i en monolog. Det som følger, er en beretning om de blodigste årene i belarusisk historie sett fra en liten landsbys perspektiv – fra første verdenskrig, Oktoberrevolusjonen, borgerkrigen og kollektiviseringen fram til andre verdenskrig og årene etter den. I det nye århundret blir Ryna konfrontert med hele slektens turbulente fortid. Gamle synder kaster lange skygger. Det gjenstår å se om Ryna klarer å finne fred med seg selv og ta vare på bestemorens ganske spesielle arv. Uten å glorifisere hendelsene finner denne melankolske og rystende boken håp i hverdagens magi.

Hva leter du etter, ulv? er første bok i serien Samtidslitteratur fra Belarus fra Existenz forlag.

Bokserien Samtidslitteratur fra Belarus gir norske lesere et innblikk i det særegne ved dette landet og dets litteratur. Belarusisk litteratur er lite kjent i Norge, med unntak av nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitsj, som har bidratt mye til å sette Belarus på litteraturkartet. Denne bokserien viser at belarusisk litteratur har mer å by på.

- - -

Dørene åpner 17.30
Samtalestart 18.00
CC 50 kroner
ID 18 år

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel. Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

Samtalen vil foregå på norsk og belarusisk med tolking av Darya Shut.

- - -

Eva Vezjnavets (pseudonym for Svjatlana Kurs) regnes som en av de mest originale samtidsforfatterne fra Belarus. Hun ble født nær Minsk i 1972 og har jobbet som forfatter, oversetter og journalist siden 1994. Nå bor hun i Warszawa. Hva leter du etter, ulv? mottok i 2021 den høyeste utmerkelsen for belarusiskspråklig prosa, Jerzy Giedroyc-prisen. Romanen ble en litterær sensasjon og er oversatt til tysk og svensk.

Marina Hobbel er forfatter, oversetter og redaktør. Opprinnelig fra Minsk, Belarus, har bodd i Norge siden 2003. Utdannet litteraturviter og kulturhistoriker. Skriver prosa og dikt, oversetter mellom ukrainsk, belarusisk, russisk og norsk.

Martin Paulsen har en PhD-grad i russisk fra UiB og har forsket på utviklingen i Belarus, Russland og Ukraina etter Sovjetunionen sitt sammenbrudd. Paulsen er nå instituttleder ved Institutt for fremmedspråk ved UiB.

Darya Shut vokste opp i den lille byen Logoisk utenfor Minsk i Belarus. I 2005 flyttet hun til Norge for å studere statsvitenskap og har hatt praksisplasser ved NUPI og i FN. I 2020 var hun med på å grunnlegge Belarussisk forening i Norge – Razam. Frihetens pris (Vigmostad & Bjørke, 2024) er hennes første bok. Shut bor i Oslo.

Kan kunstboka og kunstessayet gi oss noe som vi ikke kan få fra kunstverket selv, og i så fall hva? Kom på Litteratur på Blå 15. oktober for en samtale om kunstessayet og kunstforlagsbransjen.

Temaet og utgangspunktet for kvelden er kunstboka og kunstessayet som litterær sjanger: hva er kunstessayet, hva har det vært og hva kan det bli i fremtiden? For å diskutere dette har vi Heidi Bale Amundsen og Hans Petter Blad. De er begge redaktører av kunstbøker: Amundsen for MUNCH Forlag, som gir ut bøker om Edvard Munch, modernisme og samtidskunst, og Blad til den nye boken Maleriets poetikk på Forlaget Press om kunstneren Harald Lyche og hans verk. Siri Häggqvist fra redaksjonen på Litteratur på Blå leder samtalen.

Bislet bok vil selge Maleriets poetikk og et utvalg av andre kunstbøker, samt seneste nummeret av BLA som er viet kunstessayet.

- - -

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel.
Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

- - -

Heidi Bale Amundsen (f. 1983) har en PhD i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, med en avhandling om fotobøker og lesing. Tidligere har hun jobbet som kunstkritiker og styreleder i Norsk kritikerlag, og i dag er hun redaktør i MUNCH Forlag.

Hans Petter Blad (f. 1962) er forfatter, redaktør og regissør. Redaktør for boken Maleriets poetikk om maleren Harald Lyche på Forlaget Press, 2024. Blads seneste roman er Den unge kvinnen på Forlaget Oktober, 2024.

Siri Häggqvist (f. 1990) er redaksjonsleder i Litteratur på Blå, lektor og litteratur- og kulturviter.

«Hva gjør en flekk til et tegn, og når blir et tegn til skrift? Hva er konsekvensene – mulighetene og begrensningene – av hvordan ordene ser ut på arket? På skjermen? På lerretet? Hvor går litteraturen over i kunsten? Hva er egentlig språkets visuelle karakter?» Dette er spørsmålene som danner utgangspunktet for SCRYPTH og som vi (kanskje) skal få svar på 1. oktober på Litteratur på Blå.

SCRYPTH er et nett-tidsskrift, en nordisk plattform for tverrfaglige kunstnere, og et rom for nye diskusjoner rundt kreativ praksis. Det er et utstillingsvindu som fremmer arbeidet til billedkunstnere og eksperimentelle forfattere fra de nordiske landene, og har som mål å etablere et innovativt og modig syn på forholdet mellom samtidens tekst- og billedkunst. Prosjektet bygger videre på tradisjonene fra etterkrigstidens avantgarde, og utforsker den visuelle karakteren til det skrevne; fra konkret og collage-poesi som introduserer visuell estetikk i litteraturen, til abstrakt ekspresjonisme som flytter linjen mellom skriving og tegning, og en utforskning av semantikk som kobler litteratur og billedkunst til antropologi og nevrologi.

SCRYPTH er grunnlagt og kuratert av Vilde Bjerke Torset, og 1. oktober kommer hun med et utvalg av tidsskriftets bidragsytere: Monica Aasprong, Audun Mortensen, Anne Sophie Lorange, Bård Torgersen og Halvor Digernes. De skal fremføre arbeid med utgangspunkt i bidraget som ble publisert på SCRYPTH, i tillegg til noen nye tolkninger av dette.  

---

Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC 50 kroner
ID 18 år

---

Vilde Bjerke Torset er en norsk kunstner og poet basert i London. Torset har skrevet diktbøkene: Apollinaire and Other Horses (If a Leaf Falls Press, 2022), WHAT IT MEANS WHEN YOU DREAMS: A to Z (AFV-press, 2021), og kunstnerboken PAREIDOLIA - Dotremont's Daughter (Timglaset Ltd, 2020). Hun har grunnlagt og kuratert SCRYPTH: https://www.scrypth.com/

Monica Aasprong (f. 1969 i Kristiansund) er en poet bosatt i Stockholm. Aasprong jobber med installasjoner og lyd som en del av sitt forfatterskap, og har, t tillegg til romaner, essayer og librettoer, utgitt fire diktsamlinger: Soldatmarkedet (2006), Et diktet barn (2010), Sirkelsalme (2013) and Mnemosyne Nomenclatur (2018). Sammen med to kollegaer, opprettet hun det litterære tidsskriftet LUJ i 2002.

Audun Mortensen (f. 1985 i Daejeon, Sør-Korea) bor og jobber i Askim. Mortensen er forfatter av tolv konseptuelle bøker, publisert av Flamme Forlag. Mortensen har bidratt til utstillinger som Industri ved Trafo Kunsthall i Asker, Art of the Joke hos V1 Gallery i København, Ed Ruscha: Books & Co hos Gagosian Gallery i New York City og Off the Wall hos Kösk Gallery i Oslo.

Anne Sophie Lorange (f. i USA) er en billedkunstner basert i Oslo. Hun har en MFA fra Universitetet i Plymouth, og holder på å ta en doktorgrad i kreativt utviklingsarbeid ved Liverpool John Moores University og Transart Institute. Hun er medlem av Landsforeningen for Norske Malere og Tegneforbundet. Lorange har deltatt i en rekke gruppe- og soloutstillinger både i Norge og i utlandet, blant andre «Place, Pandemics and the suspension of time» ved Ely Center of Contemporary Art, Bærumsutstillingen, og Østlandsutstillingen. 

Bård Torgersen (f. 1976 i Oslo) er en forfatter og artist. Hans debutroman Alt skal vekk kom ut i 2005, og han har siden den gang utgitt over 20 bøker. Torgersen har en etablert karriere som lydkunstner og musiker og har hatt en sentral rolle i prosjekter som Superskill, Human Inferno og Universet. Siden 2016, har han jobbet med dikt og lyd med musikeren og improvisator Dario Fariello.

Halvor Skiftun Digernes er en keramikker som ofte inkluderer samarbeid i sin praksis. Han har en bachelor fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Litteratur på Blå har gleden av å invitere til en stemningsfull diktkveld hvor vi løfter frem to av Norges mest betydningsfulle poeter: Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas.

Sammen med professor i nordisk litteratur Kjell Ivar Skjerdingstad, og Thor Magnus Tangerås som selv er poet og førsteamanuensis med forskningsområde i transformative leseopplevelser, vil vi ikke bare lese og lytte til diktene, men også utforske poesien på et dypere nivå. Hvorfor leser vi dikt? Hva er det ved det poetiske språket som berører oss så dypt? Vi vil diskutere hvordan sanseligheten i språket ikke bare former poesien, men også påvirker oss som individer.

Dette blir en kveld for både poesiens kjennere og de som ønsker å utforske den for første gang. Velkommen til en samtale om poesien, dens betydning og dens kraft. Vi ser frem til en kveld fylt med inspirasjon, refleksjon og meningsfulle diskusjoner.

——————————————————————————————————

Kjell Ivar Skjerdingstad er professor ved OsloMet. Han er dr. art i nordisk litteratur og underviser i litteraturformidling og samtidslitteratur. Han har skrevet tekster og bøker om litteraturformidlingens teorier og forfatterskap som Erlend Loe, Hanne Ørstavik og Tarjei Vesaas. I 2007 skrev han boken «Skyggebilder - Tarjei Vesaas og det sanselige språket». I Skyggebilder tar forfatteren for seg det sanselige språket i Vesaas sine romaner, noveller og dikt. 

Thor Magnus Tangerås er førsteamanuensis ved Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design ved Høyskolen Kristiania. Tangerås forsker på hvordan litteraturen kan forandre oss, og har blant annet gitt ut boken «Literature and Transformation. A Narrative Study of Life-Changing Reading Experiences» (2020). I 2022 debuterte han med diktsamlingen «Ø», og har nylig gitt ut sin andre diktbok: «Landskap med vindturbinar» (2024).

Samtalen ledes av May-Elin Arntzen, redaksjonsleder i Litteratur på Blå. 

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc 50kr

Litteratur på Blå invites you to an evening with the Afghan poet Mariam Meetra. The poet lives with her family in exile in Berlin. At the event, Meetra will meet poet ariel rosé for a talk about Meetra’s experience, her home country and current place of residence. How does it all affect her life,  especially her poetry and writing?

This event is a special opportunity to hear a sample of Meetra’s poems in translation to Norwegian by ariel rosé and Aina Villanger.

The conversation will be in English.

Doors open: 7 p.m. (19.00)
Conversation starts: 7.30 p.m. (19.30)
ID: 18
CC: 50 kr

__________

Mariam Meetra, a poet, journalist, and researcher, was born in 1992 in Afghanistan. She earned a bachelor's degree in journalism and a master's in sociology from the Humboldt University of Berlin. She is currently a researcher at the University of Leipzig and previously worked as the Persian literary curator for Deutsche Welle and the Beethovenfest in Bonn. The poet and women's rights activist is a member of Afghanistan PEN. Her first poetry collection, "Life on the Margin," was published in Persian in Kabul in 2013. She has written articles for several German newspapers and magazines, including Tagesspiegel and Die Horen. "Ich habe den Zorn des Windes gesehen" is her second collection of poems in Persian and German and was published in 2023 by Wallstein Publication House in Germany.

ariel rosé (they/them),  poet, illustrator, essayist, translator originally from Poland, resident of Norway. Author of a poetry book with illustrations Północ Przypowieści, Znak 2019 (North Parables) and morze nocą jest mięśniem serca, PIW 2022 (the sea at night is a muscle of the heart), nominated to the Orpheus Award. They co-create the international project Both Sides of the Border Face East with a focus on Eastern/Central Europe, under the patronage of Marci Shore. This year's edition is dedicated to the war in Ukraine.

Vervet er nå besatt: Litteratur på Blå søker økonomiansvarlig 

Obs! Dette er et frivillig verv.

Hvem er vi? Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Tirsdager klokken 19.30 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass til den dype, trege samtalen om litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for aktuelle debatter. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen, og redaksjonen arbeider på frivillig basis.

Hva innebærer vervet? Du har ansvar for Litteratur på Blås budsjett og regnskap, følger med på frister for søknadsskriving og rapportering til Kulturrådet, Fritt Ord m.m. Redaksjonsledere bistår selvfølgelig med søknadsskriving og rapportering ved behov. I tillegg består en betydelig del av vervet i jevnlig utbetaling av honorar til gjester, utsending av fakturaer osv.

Vi søker deg som…
-       gjerne studerer enten økonomi-relaterte fag eller humaniora-fag
-       ønsker meningsfull og relevant erfaring ved siden av studier eller annen jobb
-       har overskudd og er pålitelig
-       ønsker å være en del av gjengen bak Litteratur på Blå

Hva tilbyr vi?
-       relevant og attraktiv arbeidserfaring med tanke på videre arbeid både innenfor og utenfor kulturlivet
-       et sosialt fellesskap med gode samtaler om litteratur, filosofi, kunst og mer!

Ved spørsmål om vervet, send oss gjerne en email til redaksjon@litteraturpabla.no eller kontakt nåværende økonomiansvarlig Andrea Regine Meyer direkte på 920 91 841.

Interessert i vervet? Send gjerne et kortfattet motivasjonsbrev med CV til redaksjon@litteraturpabla.no snarest. Vervet er med oppstart i august, eventuelt etter avtale.

Vi gleder oss til å høre fra deg!

Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men det finnes en lang tradisjon for å utgi dagbøker, ofte sanksjonert av forfatteren selv. Hvorfor synes vi det er interessant å lese dem? Hva er det vi håper å få ut av en dagbok som vi ikke kan få ut av en roman? Og hvorfor vil en forfatter i det hele tatt publisere dagboken sin? Hva vil forfatteren formidle til oss?

I samtalen 11. juni skal forfatter Hans Petter Blad, kritiker Maja Hattvang og Litteratur på Blås Siri Häggqvist prate om dagboken som litterær sjanger. De kommer til å ta utgangspunkt i Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", Sheila Hetis "Alphabetical Diaries" og (øst-)tyske Christa Wolfs "En dag i året"-dagbøker fra perioden 1960-2011.

---

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
CC 50 kroner
ID 18 år

Samtalen tar plass på Blå-scenen Himmel.
Obs! Det er ikke universell utforming på denne scenen.

Samtalen vil foregå på norsk, men utdrag fra Hetis og Wolfs dagbøker vil være på engelsk.

---

Bislet Bok kommer også å være tilstede og skal selge et kuratert utvalg av både utgitte dagbøker og dagbøker man kan skrive i selv.

---

Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen "Øyet i treet". "Hvem har ditt ansikt?" (1987) ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris, det samme ble "Det avbrutte bildet" (2002). I 1992 fikk hun både kritiker- og publikumssuksess med biografien "Den unge Amalie Skram", og i 1997 Brageprisen for romanen "Verden forsvinner". "Dagbøker i utvalg (1964-2008)" utkom våren 2021, og Køltzow ble tildelt Kritikerprisen (sammen med redaktørene, Blad og Schjerven Mollerin), og fikk ellers strålende mottakelse. Køltzow mottok Brages hederspris samme år.

Christa Wolf (f. 1929 – d. 2011) var en av Tysklands største forfattere etter andre verdenskrig. Hun levde og virket i Øst-Tyskland og var en sentral stemme som både støttet og kritiserte staten. Hun skrev blant annet romanene "Om Christa T." (1968) og "Kassandra" (1983), som begge har blitt utgitt på norsk. Fra 1960 til sin død, skrev Wolf et detaljert dagbokinnlegg hver 27. september. Dagboken resulterte i de to bindene "Ein Tag im Jahr 1960-2000" (2003) og "Ein Tag im Jahr im neuen Jahrhundert 2001-2011" (2013), som begge senere blant annet har blitt utgitt på engelsk.

Sheila Heti (f. 1976) er en kanadisk forfatter som har skrevet elleve bøker, blant annet "Hvordan bør et menneske være?" (2010) og "Morskap" (2018). "Alphabetical Diaries" (2024) er hennes seneste bok basert på dagbøker fra 10 år av hennes liv. Til å begynne med var det 500 000 ord, men etter å ha sortert alle setningene alfabetisk og kuttet de ned til 60 000 ord, har hun skapt en kuratert, alfabetisk dagbok. Et tidligere utkast av boken ble serialisert i New York Times i 2022.

---

Hans Petter Blad (f. 1962) er forfatter og regissør. Redigerte sammen med Kaja Schjerven Mollerin Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", som fikk Kritikerprisen. Blads neste bok er romanen "Den unge kvinnen" på Forlaget Oktober (høsten 2024).

Maja Hattvang (f. 1990) er skribent, kritiker og spaltist i Dagens Næringsliv. Har intervjuet Sheila Heti og anmeldt "Alphabetical Diaries" for Vinduet.

Siri Häggqvist (f. 1990) er redaksjonsleder i Litteratur på Blå, lektor og litteratur- og kulturviter.