Filosofihistorien domineres av mannlige filosofer. Men det at vi ikke snakker om kvinnene betyr ikke at de ikke var der.

Kvinnene i den moderne filosofien stilte konfronterende spørsmål og søkte dristige svar. De leverte kompromissløse analyser av erkjennelse, etikk og sosial urettferdighet. De tok for seg problemstillinger knyttet til kjønn, rase, vårt syn på naturen – og, ikke minst, muligheten for å leve gode og fullverdige liv i et samfunn som utvilsomt kunne vært bedre. Likevel er disse kvinnene
skrevet ut av filosofihistorien, og dét til den grad at vi knapt vet at de eksisterer.

Boka «Opprørerne. Kvinner som endret filosofien» går snart i trykken. Her levendegjør filosof Kristin Gjesdal tankegodset til blant andre Germaine de Staël i revolusjonens Paris, Rosa Luxemburg i Berlin rundt århundreskiftet og Angela Davis i 1970-tallets USA.
Disse kvinnene var opprørere i sin samtid. Tenkningen deres er ikke mindre opprørsk – eller relevant – i dag.

Litteratur på Blå setter søkelyset på opprørerne, og inviterer i samarbeid med Cappelen Damm til boklansering og samtale med Kristin Gjesdal. Samtalen ledes av Mehek Rashid fra redaksjonen.

---

Kristin Gjesdal er professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia. Hun har skrevet og redigert en rekke fagbøker innenfor moderne europeisk tenkning, blant annet «Kvinner i filosofien. Romantikk, revolusjon og sosialt fellesskap» sammen med Dalia Nassar, som ble utgitt på norsk i 2022. Kristin Gjesdal skriver også populærfilosofi på både engelsk og norsk. Hun har blitt tildelt The Eleanor Hofkin Award for sin undervisning og er en etterspurt foredragsholder.

---
Dørene åpner 19:00
Samtalestart 19:30
CC: 50,-
ID: 18år

-- NB! "M" snurres i gang kl. 19:00 --

Det ryktes at det er umulig å lage gode filmer av Ibsens skuespill. Men hvis man leter litt nøyere, ser man at en rekke filmklassikere er inspirert av den norske dramatikeren. Et eksempel er Fritz Langs "M" (1931), et mesterverk om kriminalitet og paranoia som foregriper både true crime og film noir. Mange betrakter "M" som tidenes beste tyske film; få vet at Ibsen spiller en sentral rolle i narrativet.

Er det rett og slett et vrengebilde av Peer Gynt som lusker rundt i Berlins gater, på jakt etter nye ofre, mens han plystrer på Griegs “I Dovregubbens hall”?

Samtidig med at Peer Gynt ble omfavnet av det nazistiske propagandamaskineriet som en arisk heltefigur, dukker – på subtilt vis – en versjon av denne karakteren opp i Langs film i form av en hensynsløs og forvirret barnemorder.

Hva er det som gjør at Peer havner i kryssilden mellom nazisme og kulturell motstandskamp?

Flere av Weimarfilmens største regissører adapterte Ibsen og engasjerte epokens mest ikoniske skuespillere, som Werner Krauss (Hjalmer Ekdal) og Asta Nielsen (Hedda Gabler). Epoken er kjennetegnet av kjønnsroller i forandring, teknologiske omveltninger, finanskriser og gryende fascisme. De siste årene har mange pekt på slående paralleller til vår egen tid.

Litteratur på Blå vender blikket både bak- og fremover, og inviterer til en spesialvisning av "M" med påfølgende paneldebatt blant film- og litteraturvitere som nylig har skrevet om Ibsen og Weimarfilmen: Ellen Rees og Thor Holt fra Senter for Ibsen-studier, samt Eirik Frisvold Hanssen fra Nasjonalbiblioteket. Samtalen ledes av Regine Torbjørnsen fra redaksjonen.

-------------------------------

Ellen Rees er professor i nordisk litteratur og tidligere leder ved Senter for Ibsen-studier. Hun er (snart!) aktuell med boken "Den populærkulturelle Ibsen. En studie i nyere norsk resepsjon" (2023) og har skrevet en rekke artikler om Ibsen og film.

Thor Holt er førsteamanuensis ved Senter for Ibsen-studier. Han har skrevet avhandlingen "Far from Home: Ibsen through the Camera Lens in the Third Reich" (2020) og vært gjesteforsker ved UC Berkeley med et prosjekt om Ibsen i Weimarrepublikken.

Eirik Frisvold Hanssen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Han har redigert antologien "Silent Ibsen: Transnational Film Adaptation in the 1910s and 1920s" (2022) og skrevet om Fritz Lang i tidsskriftet Montages, der han rangerer "M" som Langs beste film.

-------------------------------

Dørene åpner kl. 18:30
Filmen begynner kl. 19:00
CC: 50 kr

Hvordan husker vi? På hvilke måter blir barndom og minner
om barndom med inn i voksenlivet? Og på hvilke måte kan språket speile forholdet en har til sitt opphav?

16. november kommer Lene Berg og Leander Djønne til Litteratur på Blå. Begge er knstnere som nylig debuterte litterært, Lene Berg med romanen ‘Fra far’ (Kolon 2023) og Leander Djønne med ‘Oskespiralen’ (Oktober, 2022).

I ‘Fra far’ undersøker Lene Berg farens liv og skjebne gjennom å blande egne minner og forestillinger med virkelige elementer som brev, psykiatriske rapporter, upubliserte og publiserte tekster, rettsdokumenter, osv. Der Bergs roman skriver frem en mer undrende og åpen tilnærming til farsfiguren, går Djønnes ‘Oskespiralen’ volden i møte på mer dogmatisk vis. Oskespiralen er en fortelling om to brødres oppgjør med fortiden og farens umenneskelige oppførsel, og hevnmotivet spiller en avgjørende rolle. Felles for romanene er blant annet skildringene av kompliserte fars- og familieforhold, om minner og hvordan barne-jeget og voksen-jeget forholder seg til farsfigur og arv.
Berg og Djønne møter redaksjones Mehek Rashid til samtale om romanene, skriving og forfatterrollen.
_____
Lene Berg (f. 1965) er filmregissør og kunstner bosatt i Oslo og Berlin. Hun er utdannet ved Dramatiska Institutet i Stockholm, har regissert en rekke filmer samt hatt utstillinger i inn- og utland. Bergs selvbiografiske film False Belief, hadde premiere på Berlin Internasjonale Filmfestival i 2019. Hun vant Elefantprisen under kunstbiennalen Momentum i 2000 og har mottatt Lorck Schives kunstpris. Hun representerte Norge under den 55. Veneziabiennalen og er årets festspillutstiller på Bergen Kunsthall.

Leander Djønne (f. 1981) er billedkunstner, lærer og bonde fra Hardanger. ‘Oskespiralen’ er hans første roman, og for denne ble han tildelt P2 lytternes romanpris i 2022.
____
Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc 50kr
_____
OBS! Denne kvelden er vi på Blås nye scene Himmel. Den ligger i enden av uteserveringen, til venstre og opp en trapp. Det er dessverre ikke universell utforming på Himmel.

Hvordan finne ord for krig, vold, lidelse?

Kan vi snakke om andres erfaringer?

Kan vi skrive om fortidens lidelser?

Kan sårbarhet stå for styrke?

Det har gått åtte år siden den russiske føderasjonen brutalt invaderte Ukraina, et fritt og uavhengig land. La oss motsette oss mørket og forene oss for å lytte til de ukrainske stemmene. Ifølge historiker Timothy Snyder ser det ut til at Vesten er nedsenket i fortiden. Fremtiden blir født i Ukraina.

La oss støtte dette frøet og hjelpe det til å vokse. Velkommen til ukrainsk diktkveld med to fine og dyktige, ukrainske poeter!

Om forfatterne:

Marianna Kiyanovska er forfatter, oversetter og litteraturviter. Hun har publisert ni diktbøker og én novellesamling. Hun har også oversatt seks diktbind (fra polsk og belarusisk). Kiyanovska er mottaker av prestisjetunge priser, inkludert Kyiv Laurels Literary Festival Prize (2011). I 2014 kåret Forbes Ukraine henne til en av de ti mest innflytelsesrike forfatterne som jobber i Ukraina i dag. I fjor mottok hun den internasjonale Zbigniew Herbert-prisen.

Oksana Maksymchuk er forfatter av diktsamlingene Xenia og Lovy på ukrainsk. De engelskspråklige diktene hennes har blant annet blitt publisert i AGNI, The Irish Times, The Paris Review, The Poetry Review. Sammen med Max Rosochinsky har hun redigert Words for War: New Poems from Ukraine, og co-oversatt Apricots of Donbas av Lyuba Yakimchuk, i tillegg til The Voices of Babyn Yar av Marianna Kiyanovska. Oksana har doktorgrad i filosofi fra Northwestern University.

ariel rosé er poet, forfatter, oversetter og illustratør. De har utgitt bøkene under navnet alicja rosé: Północ Przypowieści (Nord Lignelser), Znak 2019, og morze nocą jest mięśniem serca (havet om natten er en muskel av et hjerte), PIW 2022. De er også en prisvinnende illustratør og jobber også med oversettelser.

___

Dørene åpner 19.00
Samtalestart 19.30
Cc: 50 kroner
ID: 18 år

Velkommen til lansering av BLA #1/23! I samarbeid med Litteratur på Blå feirer vi det nye året og det nye nummeret med å invitere kjente og ukjente til Blå.

Årets første BLA har fått temaet «Verdi». Her tolkes ordet både moralsk, politisk og økonomisk – med tekster om blant annet penger i litteraturen, verdenssyn hos Joseph Conrad og litteraturens egenverdi. I tillegg byr vi på både kritikk og metakritikk, entusiastiske essays, poetikk og publisering av et forsvunnet intervju.

Panelsamtale: Litteraturens slutt eller dommedagsfortellingenes slutt?

I 2021 skrev den svenske litteraturviteren Sven Anders Johanson boka «Literaturens slut». Men som han sier i et intervju i nyeste BLA: Kanskje burde det vært et spørsmålstegn etter tittelen? For litteraturen lever vitterlig, men i hvilken stand? I hvilken form?

For å fortolke og forstå hvordan det står til i det litterære feltet anno 2023, inviterer vi kritiker og tidligere BLA-redaktør Live Lundh og kritiker og oversetter Preben Jordal opp på scenen for å snakke om ståa i lys av Johansons bok. Sammen med BLApodd-vert og NRK-kritiker Jonas Hansen Meyer og BLA-redaktør Eirik Riis Mossefinn skal de gi et svar på om vi skal ha spørsmålstegn eller utropstegn etter «litteraturens slutt» – eller om vi bare skal sette en strek over hele begrepet.

Dørene åpner 19, og panelsamtalen starter 1930. Vi i Bokvennen Litterær Avis gleder oss til en verdifull kveld i gode bokvenners lag!

Pris: 0 kroner

Den prislønte poeten Terrance Hayes (f. 1971) er ein av dei store innom amerikansk samtidspoesi. Med "Amerikanske sonettar til min fortidige og framtidige snikmordar" (Det norske samlaget 2022, på engelsk i 2018) er for første gong eit heilt verk av poeten tilgjengeleg på norsk. Amerikanske sonettar behandlar Trump-æraens byrjing og implikasjonar, den aukande valden og det å vere afrikansk-amerikansk mann i eit landskap som syd av rasisme, beskrive med både råheit og venleik. Sjølv om det no sit ein ny president i Det kvite hus, lever trumpismen i beste velgåande, og sonettane snakkar til lesarane med stadig aktualitet.

Med utgangspunkt i Hayes' sonettar samtalar Olivia Lasky med gjendiktarane, Sofia Knudsen Estifanos og Ida Hove Solberg. Dei vil sirkle seg inn mot ulike utfordringar ved gjendikting og det å samarbeide om eit slikt arbeid.

Olivia Lasky (f. 1988) er omsettar og omset frå norsk, nordsamisk, dansk og svensk til engelsk. Ho er òg redaktør i Mellom – tidsskrift for omsett litteratur.

Sofia Knudsen Estifanos (f. 1987) er skodespelar, slampoet og dramatikar, og ho er ein av to kunstnarlege leiarar av scenekunstorganisasjonen Spkrbox.

Ida Hove Solberg (f. 1987) har ein ph.d. i omsettingsvitskap. Hen jobbar med kunstfaglege publikasjonar ved Nasjonalmuseet og frilansar iblant som gjendiktar og kritikar.

Opplesing av slampoet og skodespelar Adela Cudjoe.

Dørene opnar kl. 19.00. Arrangementet byrjar kl. 19.30.
cc: 50 kr

Litteratur på Blå ønsker dere velkommen til en samtale om Jean Rhys forfatterskap.

“Every word I say has chains round its ankles; every thought I think is weighted with heavy weights.” («Good Morning, Midnight»).

Jean Rhys (1890-1979) ble født på øystaten Dominica i Karibia hvor hun bodde til hun ble 16 år.

I perioden mellom første og andre verdenskrig var Rhys i Paris hvor publiserte sin første novellesamling «The Left Bank and Other Stories» (1927). I mellomkrigsperioden skrev Rhys fire romaner om kvinner som er ensomme, triste og alkoholiserte i forskjellige europeiske hovedstader.

«Postures» (1928), «After Leaving Mr. Mackenzie» (1931) og «Voyage in the Dark» (1934) om kvinner som ikke føler seg hjemme i London eller Paris. «Good Morning, Midnight» (1939) leses ofte som en fortsettelse av de to første romanene og gjennom en modifisert bevissthetsstrøm forteller ‘Sasha’ hvordan hun prøver å drikke seg i hjel i Paris.

I følge kritikerne på den tiden var boken litt vel depressiv, og Jean Rhys forsvant etter bokens labre mottakelse. Hun publiserte ikke sin neste bok «Wide Sargasso Sea» før i 1966.

Det er flere norske forfattere som skrev fra europas hovedstader i denne tidsperioden, blant annet Torborg Nedreaas, Cora Sandel og Sigrid Undset. De prøvde, som Jean Rhys, å finne måter å skrive på som kvinner i en mannsdominert kunstverden.

Cc 50 kr.
Dørene åpner kl. 19.00,
Samtalestart 19.30.

Samtalen ledes av Johanne Gullberg Reinertsen fra redaksjonen.

Om deltakerne:

Grethe Fatima Syéd har nylig oversatt «Good Morning, Midnight» til nynorsk. «God morgon, midnatt» kommer på trykk hos Solum i løpet av våren.

Thea Baugstø er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Tiden Norsk Forlag. Se mindre

«Kolonialismen gjør verden «hvit», noe som selvsagt er en verden som er «rede» for visse type kropper, en verden som plasserer visse objekter innenfor deres rekkevidde. Kropper husker slike historier, selv når vi glemmer dem.»

Dette skriver Sara Ahmed (f. 1969) i essayet «En hvithetens fenomenologi» («A phenomenology of whiteness») fra 2007. Hvithet er materiell og levd realitet, påpeker Ahmed. Ikke fordi hvithet er en ontologisk gitt kategori, men fordi det har utviklet seg til noe i verden, noe som har blitt gitt og mottatt over tid. Ahmed beskriver hvithet som «en pågående og ufullendt historie». En historie som påvirker hvordan ulike kropper beveger seg, hvordan de opptar det offentlige rommet og hvilke muligheter som åpner seg for dem. Havet av hvithet lar kropper strekke seg ut i rom som allerede har antatt deres form, mens andre kropper blir stoppet; de «skiller seg ut» og virker feilplassert.

I 2021 ble Sara Ahmed for første gang utgitt på norsk, i form av essaysamlingen "Gledesdrepende essays" (Cappelen). Her er «En hvithetens fenomenologi» et av tre sentrale tekster fra Ahmeds forfatterskap, som alle tar utgangspunkt i det hverdagslige ubehaget som skapes av rasisme, sexisme og heteronormativitet. Essayene er oversatt av filosof Lene Auestad.

Litteratur på Blå inviterer til samtale om hvithet med oversetter Lene Auestad, kulturjournalist Harmeet Kaur og skribent og aktivist Grace Tabea Tenga. Samtalen tar utgangspunkt i Ahmeds utforskning av en hvithetens fenomenologi, og strekker seg så utover de mange hvite rommene i norsk hverdags- og kulturliv.

Samtalen ledes av redaksjonens Regine Rørstad Torbjørnsen.

Dørene åpner kl 19.00, samtalestart er kl. 19.30.
CC: 50 kr, betales i døra

Om panelet:

Lene Auestad er Dr./PhD. i filosofi fra Universitetet i Oslo med en avhandling om fordommer - Respect, Plurality, and Prejudice - utgitt som bok, på Karnac/Routledge i 2015. Hun er forfatter og oversetter, og har oversatt Sara Ahmeds Gledesdrepende essays til norsk.

Harmeet Kaur har en master i utviklingsstudier fra Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. I masteravhandlingen utforsker hun rasisme som en kroppslig og fenomenologisk erfaring, blant annet med utgangspunkt i «En hvithetens fenomenologi». Hun jobber for tiden som kulturjournalist i Klassekampen, og skriver sakprosabok om rasisme for Spartacus Forlag.

Grace Tabea Tenga er student, danser, aktivist, skribent og kunstkritiker. Hun går sisteåret på psykologutdanningen ved Universitetet i Oslo og har tidligere studert Tverrfaglige Kjønnsstudier der. Hun skriver for en rekke tidsskrifter, deriblant Klassekampen, Shakespearetidsskriftet, Scenekunst.no, Periskop.no, og Ballade.no. Hun er afrikansk-estetisk danser og var med i Tabanka Dance Ensemble fra 2015 til 2021.

Ulla Svalheim har nylig utgitt sin første roman: Til troende. Den handler om Bie Veronika, en seksten år gammel jente som baler med noen ganske dyptgående trosspørsmål. Hun har fått sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt graven til en nylig avdød klassekamerat. Her, midt i den norske sommeren, leter Bie V etter Gud og mening.

Den siste dagen i februar, det vil si mandag den 28.2, kommer Ulla til Blå for å snakke om Bie V, oppvekst og tro. Og ikke minst skal vi feire bokutgivelsen!

Til troende har blitt godt mottatt. Morgenbladets Vilde Sagstad Imeland skriver blant annet: «Romanens følsomhet for de tilforlatelige og konkrete sidene ved et ungt menneskes liv kan minne om det Maria Navarro Skaranger lykkes så godt med i sine bøker. Til troende insisterer hverken på å være alvorlig eller dyp, men oppleves kanskje nettopp derfor likevel som begge deler».

Ulla Svalheim er (ved siden av å være forfatter) litteraturkritiker og redaktør for BLA - Bokvennen Litterære Avis.

Samtalen ledes av Marthe Udnæs fra redaksjonen.

Dørene åpner klokka 19,
samtalestart er 19.30.

CC: 50,-

Velkommen!

BLA – Bokvennen Litterær Avis inviterer til en oppsummering av litteraturåret 2021! BLA-poddens Jonas Hansen Meyer og Eirin Andresen Betten vil samtale med Frode Helmich Pedersen, Live Lundh og Thea Sundstedt Baugstø om året som har vært: Debatter, hendelser, trender, bøker – og hvorvidt man blir dum av å lese samtidslitteratur. Etterpå blir det fest!

Vel møtt!

Om panelet:

Frode Helmich Pedersen (f. 1976) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved UiB. Pedersen er fast metakritiker i BLA, og ble i vår tildelt tittelen «årets litteraturkritiker». Nylig utkom essayboka «Splinten i øyet» på Pelikanen.

Live Lundh (f. 1992) er kritiker i Morgenbladet og journalist i BLA.

Thea Sundstedt Baugstø (f. 1993) er kritiker i BLA.

Eirin Andresen Betten (f. 1988) er forfatter, journalist, skribent og lærer, dessuten programleder i BLA-podden. Hun debuterte tidligere i år med romanen «Tiden vil ha et annet bilde» på Cappelen Damm.

Jonas Hansen Meyer (f. 1982) er skribent, lektor og kritiker i NRK, dessuten programleder i BLA-podden.

CC: 50,-

Velkommen til en kveld viet hunden – vår følgesvenn i livet og litteraturen.

Forfatter Joakim Kjørsvik leser opp fra sin diktsamling «Min døde hund» som kretser rundt døden til hans egen hund Nana. Fortellingen om kjæledyrets død veves sammen med fortellinger om hunder og hundenes rolle gjennom historien. Produsent og musiker Bjørnar Krogh står for musikken og har laget lyd til utvalgte deler av verket.
Konserten innledes med en samtale mellom Joakim Kjørsvik og forfatter Endre Ruset om hundens rolle i litteraturen, historien og mytologien.

Kveldens konferansier: Nomi, en livsglad kjøter og Julia, matmor.

Alle hunder er velkommen!

Dørene åpner kl. 18.30
cc: 50 kr

Litteratur på Blå er stolte over å huse en Oslo-versjon av arrangementet "Elskede kjøter", en del av serien ORD+MUSIKK= LYRIKK som ble holdt på Fuzzy Platebar i Molde tidligere i sommer.

Velkommen til samtale med den polske forfatteren og aktivisten Sylwia Chutnik og fest i protest!

Etter at det konservative Lov og Rettferdighet-partiet (PiS) kom til makten i Polen i 2015, har landet sakte, men sikkert beveget seg fra å være et demokratisk medlem av EU-felleskapet til å reversere flere av prinsippene man forbinder med et moderne demokrati. I løpet av et par år klarte det regjerende partiet å bryte med rettstatsprinsipper, stramme inn abortloven, forfølge LHBT-miljøet og gi sitt tause samtykke til at polske kommuner innførte LHBT-frie soner. Nyhetssendingene på den statskontrollerte TV-kanalen likner alt annet enn objektiv informasjonsformidling, noe som har vært særlig synlig gjennom de siste ukene mens den humanitære krisen på den polsk-hviterussiske grensen har tilspisset seg, og tusenvis av flyktninger ble nektet hjelp i Polen. I tillegg har regjeringen kommet i konflikt med EU, og polakkene risikerer en Polexit. Alt dette får oss til å stille spørsmålet: Quo vadis, Polonia? Hvor skal du, Polen?

Kom, bli litt klokere og vis solidaritet!

18.30: Dørene åpner

19.00: Samtale med Sylwia Chutnik

I panelet:
Sylwia Chutnik, polsk forfatter, aktivist og feminist
Marek Zagrobelny, forfatter av boken «Lov og rettferdighet! - Slik lærte jeg å elske det autoritære»
Rita Paramalingam, forfatter
Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty
Aleksandra Weder Sawicka, litteraturviter, skribent og aktivist

Ordstyrer: Julia Skorupska, tolk og feminist

20.30: Appeller og støtteerklæringer

21.00: DJ Dåra Dorky fra det queer-feministiske kollektivet UglyGrrls

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Polish Pride in Norway, FRI, Skeiv Verden og Tidsskriftet Fett.

cc: 50 kr

Svalbard. Et øysamfunn hvor vinteren er mørk og sommeren lys. Et lite gruvesamfunn, og et samfunn som speiler nordområdenes internasjonale storpolitikk. I lys av klimakrisen rommer ishavsøyene som utgjør Svalbard svært mange av de spørsmålene som hele verden må stille seg for framtiden: Hvordan skal vi få til internasjonale samarbeid? Hva fører klimakrisen med seg av endringer i natur, men også personlige og politiske forandringer helt ned på individnivå, og ut igjen til storpolitikken.

Litteratur på Blå inviterer til samtale tirsdag 23. november med to forfattere som skriver fra og om Svalbard - en skjønnlitterær og en faglitterær.

På ulike måter skildrer begge forfatterne samtidsaktuelle spørsmål fra Svalbard. Hvilke muligheter og begrensninger finnes innenfor sjangerkonvensjoner når man skriver om et så ladet og aktuelt sted som Svalbard? Og hva slags sted er egentlig Svalbard?

Line Nagell Ylvisåker (f. 1982) er journalist bosatt på Svalbard. Våren 2020 debuterte hun med boka "Verda mi smeltar. Å leve med klimaendringer på Svalbard."

Benedicte Meyer Kroneberg (f. 1972) debuterte med romanen Ingen skal høre hvor stille det er i 2010, og har siden utgitt flere kritikerroste romaner. Høsten 2021 er hun aktuell med romanen "Svalbardnotatene", hvor handlingen utspiller seg på Svalbard.

Samtalen ledes av redaksjonens Andrea Meyer.

Dørene åpner kl 19.00, samtalestart 19.30.

CC: 50 kr betales i døra.

Velkommen til en musikalsk forestilling i erindringen og kjærlighetslyrikkens navn. Vi i litteratur på Blå er stolte over å få på scenen musiker og låtskriver Haakon Ellingsen, som har jobbet med Inger Hagerups tekster og forkynt dem landet rundt. Bak seg har han to plater som er basert på Inger Hagerups diktning, "Det var noe som hendte en gang" og "Jeg tror på stier hvor en kan gå vill", og forestillingen vil by på musikk fra disse utgivelse, i tillegg til noen ord om de forskjellige sangene og tonesettingene, samt noen ord om Hagerups liv og virke. Sammen med seg har han musikerne Jacob Holthe Thorsen og Gaute Storsve.

Dikt og musikk gir oss en fin mulighet til å belyse de ulike følelsene som vi alle har, og vi gleder oss til å dele dette med dere.

Musikk fra kl. 20.00
50 cc

Vel møtt!

Når protestene i Belarus brøt ut i 2020 spilte kunstnerne – poeter, musikere, billedkunstnere – en nøkkelrolle. De har bidratt til å gi protestene uttrykk, symboler og sanger, samtidig som de har vært viktige i arbeidet med å bearbeide de ofte traumatiske hendelsene som belaruserne har fått gjennomgå. Kunstnerne i Belarus har derfor også blitt spesielt hardt rammet av statsterroren.

Møt poeten Hanna Komar fra Minsk. Hun vil lese dikt og delta i en samtale om hvordan det er å være poet i et folkeopprør, om hvordan man skal forbli tro mot seg selv som poet og menneske i møte med strid, solidaritet og vold.

Hanna Komar er poet og aktivist, født i 1989 i Baranavitsjy, bosatt i Minsk, for øyeblikket stipendiat på universitetet i Westminster, London.

Arrangementet er et samarbeid med oversetteren og foreleggeren Mikael Nydahl og poeten Gunnar Wærness.

Dørene åpner kl. 17.30. Samtalestart kl. 18.00.
cc: 50 kr.